onsdag 26. juni 2013

Verden er blitt så liten.

Det er meg. Oftest bare meg som er hele min verden. Min angst.
Verden der ute. Jeg vet den er der. Det hender jeg ønsker å være med. Si: Får jeg være med? Søker opp møtedatoer for foreninger jeg tidligere var en del av. Jeg drar ikke. Tenker på å ringe noen. Gjør det ikke. Noen kunne ønske noe fra meg. Jeg orker ikke.
Bare meg. Og jeg orker ikke meg heller. Så best å fokusere minst mulig.
Bare meg. Og verden der ute jeg ikke orker. Som er for normal for meg nå. Der jeg kan møte noen som spør: Åssen står det til? Jeg er for sliten til å ljuge og for redd til å si sannheten. Tør ikke møte noen som kan se. Min verden. Meg. Min bitte lille verden er også for stor. Jeg er for stor. Og så liten.
Verden var større før. Den har krympet veldig. Den har tidvis vært veldig liten før også. Og utvidet seg igjen. Nytt mot. Nå kjennes det ut som utvidelse er umulig. Det er bare krymping som gjelder. Noen ganger sloss jeg i mot. Men jeg orker ikke sloss lenge. Og når kampen er over er både jeg og verden enda mindre.
Ingen seire. Krympingen bare fortsetter. Og fortsetter.
Valg? Krever noe. Ingen krefter igjen. Er forbi stadiet der endring kan komme fra meg.
Hva trenger jeg? Det har jeg forklart noen hundre ganger for døve ører. Dvs. de sier de hører hva jeg sier. Så forklarer de hvorfor jeg ikke trenger det. Og mener at såpass må jeg da skjønne. Og jeg skjønner på mitt vis. At jeg kan krympe videre i fred for dem. Og er jeg så dum at jeg prøver enda en gang, så hjelper de meg med å sette fart på krympingen. De sier de hører hva jeg sier.
Krymper. Mindre og mindre. Verden stadig mer ubegripelig. Og stygg. Tenker jeg som en fattigmannstrøst. Lager jeg den stygg er det ingenting å savne, er det vel?

fredag 21. juni 2013

Prioriteringsveilederen.

Etter mange opplevelser av å ikke bli tilbudt behandling jeg mener jeg trenger, fikk jeg nylig et nytt avslag hvor det ble referert til at jeg ikke oppfyller kriteriene i prioriteringsveilederen. Den hadde jeg aldri hørt om....
Nå har jeg funnet den. En ganske så grei oversikt over hva som skal vektlegges av de som mottar en henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Hva de faktisk gjør er jo en annen sak...

En stort spørsmålstegn stiller jeg dog ved at "som normalt" behandles ikke PTSD særskilt på linje med andre diagnoser. Det er nevnt, og traumer er nevnt, men ikke som egen kategori i veilederen.

Jeg legger ut linken så de som vil kan lese den.

http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/prioriteringsveileder-psykisk-helsevern-for-voksne/Publikasjoner/prioriteringsveileder-psykisk-helsevern-for-voksne.pdf