fredag 19. juli 2013

Oppfordring til henvisnings- og klagestorm.

Hva vil skje, dersom:

- Alle som henvises til behandling, på et hvilket som helst nivå, og som får avslag av en av tusen dårlige grunner, ber sin lege om å sende en henvisning til i samme øyeblikk som avslaget kommer, og samtidig sender en klage til sin fylkeslege og pasientombud med klage på manglende behandling?

- Alle som får behandling som ikke virker (får noe helt annet enn de mener de trenger) får legen til å sende ny henvisning ved utskrivelse og samtidig sender klage, igjen til fylkesleger og pasientombud, for feilbehandling?

- Alle som føler seg krenket av et system eller enkeltpersoner i systemet sender inn klage på dem?

- Alle som retraumatiseres i sitt møte med psykiatrien klager på feilbehandling? Og selvfølgelig henvises på nytt for hjelp med både gamle og nye traumer?

- Alle pårørende, venner og familie, som kjemper for et tilbud som hjelper til dem de bryr seg om, men som ikke blir hørt, klager?

- Alle som jobber i psykiatrien, og som synes de overkjøres av sitt system så de ikke får hjulpet pasientene slik de ønsker, faktisk sier dette høyt og tydelig, for eksempel til fylkeslegen og pasientombudene?

Hvorfor forslår jeg så mye papir, klager og henvisninger i en jevn strøm? Rett og slett fordi det vil føre til at de som skal behandle dette ikke vil klare å holde tidsfristene for å besvare dem, og DET er et klart brudd på loven.
Det meste det klages på, som manglende behandling og feilbehandling osv. vurderes ut fra om noen lov er brutt. Og det skal mye til, svært mye. Virkningene av de beslutninger som tas kan være så grelle og umenneskelige de bare vil, men utenfor loven er de så og si aldri. (Det er faktisk så ille som at et argument om at den som tok beslutningen har riktig utdanning til å ta slike beslutninger, så er det forsvarlig, så og si uansett.)
Derfor: For å få øynene opp hos de som skal passe på at ting foregår forsvarlig OG innenfor lovene, trengs det klager og henvisninger i bøtter og spann. Så loven brytes. Kanskje noen da også vil se nærmere på hva alle klagene faktisk handler om? Ingen tilbud til tross for behov, å bli en kasteball mellom forskjellige nivåer som alle mener at pasienten ikke skal til dem, totalt feil metoder som ødelegger mer enn de hjelper, ingen reell brukermedvirkning, vilkårlige diagnoser, krenkelser til de som allerede er krenket mer enn nok, retraumatiseringer, økte symptomer pga medisinering, ja, alt det vanlige...


Og ja: Hvis noen lurer. Jeg har nylig sendt enda en klage på manglende behandling..... Venter ikke at det kommer noe som helst ut av det, som vanlig, men tenker at hvis veldig mange gjør det samme, i stedet for å bøye nakken og bare godta, så kanskje kanskje noe vil skje? En eller annen gang langt der framme i tid?