onsdag 1. oktober 2014

Den vanskelige maten. Eller den enkle.



Jeg har i veldig mange år lurt på hvorfor noe så enkelt som å spise kan resultere i de mest avsindige dietter, enten nå grunnen til å hive seg på slike er et ønske om å regulere vekten eller et håp om å forbedre helsa generelt eller spesifikt. Det er blitt en gedigen industri å med stor energi overbevise folk om hvilke fantastiske ting som kan oppnås gjennom å spise eller la være å spise forskjellige matvarer. Enda mer lukrativt er det kanskje når noen klarer å få mange nok til å tro på vidundervirkninger av å tilføre kroppen et eller annet i pilleform.
Jeg skjønner folks ønske om å tro på mirakler. Spesielt om folk er syke. Det skal en stor dose skepsis til for å motstå en annonse som halvveis lover slutt på plagene dine for 199 kroner måneden. Eller 799. Eller kanskje 1499. Hvis det er plagsomt nok og lommeboka kan klare det. På et vis blir det jo et slags krav fra andre eller en selv at man må jo prøve. Etter å ha lest eller sett annonsen noen ganger for mye. Det kunne jo hjelpe, og om man ikke prøver så vil man jo ikke bli frisk. Eller slank, eller full av energi eller hva man nå ønsker seg. Siden det meste slettes ikke virker og man kanskje bare får glad om det ikke skader, så slutter de fleste fort. Pengene for de som lager dette ligger jo i alle som prøver. Som håper.
Nå synes jeg det er to skremmende tendenser som stadig øker. Det er for det første alle selvlagede diagnoser som sprer seg i rekordfart og det andre er kurene for disse som stort sett ser ut til å være basert på å unngå helt vanlige matvarer. Veldig i skuddet nå er å kutte ut hvete (gluten) og melk.
Noen tåler ikke gluten eller melk eller begge deler og må selvfølgelig la være å spise det. Problemet kommer når veldig mange som tåler det helt fint, og det gjelder de aller fleste, kutter det ut av redsel for at det på et mystisk vis skader dem eller er årsaken til at de ikke føler seg helt på topp hele tiden. For det skal man jo.
Det dumme med internett er at å søke på et nymotens fenomen gir så mange treff! For moro skyld søkte jeg nå på glutenintoleranse og fikk 1670 sider med treff på norske sider. Da er det lett å lese seg blind og ikke greie å skille mellom synsinger og fakta. Og siden en del symptomer på intoleranse er så vanlige som det å være sliten eller litt oppblåst, så er det ikke rart at mange tror det gjelder dem, selv om det slettes ikke gjør det. Det er tusenvis av andre mulige årsaker.
Jeg tror dessverre at mye av selvdiagnostiseringen og forsøkene på selvhelbredelse skyldes en slags tidsånd som går på at man skal være perfekt og fikse alt selv. Det går ikke, og har aldri gått. Derimot går det på helsa løs. Hvor mange som forsøker å spise så riktig som mulig og ender opp med å ødelegge seg vet jeg ikke. At det baller på seg for veldig mange er helt klart. Et råd her og et der, unngå ditt og unngå datt. For noen betyr det til slutt at alt er farlig. Da blir det vrient å få i seg noe fornuftig. Og det tar vel siste rest av krefter også å skulle prøve å følge med på alt.
For noen uker siden hadde programmet Puls et interessant innslag. Det ble laget en fancy bok om kosthold som lovet helse og slanking. Jeg tror de kalte den noe sånt som ”Smart fat – slow carb” eller noe sånt. Masse oppskrifter med flotte bilder på glansa papir, helt etter malen for tiden. Forfatter var liksom programlederen som jo er kjent og fremstår som sunnheten selv. To personer ble forsøkskaniner. Begge skulle ned i vekt. De fulgte boka og det fungerte helt fint. De var veldig glade for denne nye dietten. Det fungerte jo! Det de ikke visste var at denne fantastiske nye dietten helt og fullt fulgte Statens Ernæringsråds anbefalinger for et fornuftig kosthold. Det var ikke noe nytt og spennende eller mirakuløst. Bare god gammel kunnskap presentert på en litt mer fancy måte. Og det holdt i massevis, det.
Jeg skulle virkelig ønske at veldig mange kunne senke skuldrene og blåse i de mange (stort sett velmente, men akk så feilaktige) rådene om alt som er så farlig med et normalt kosthold. Perfeksjonismen på dette området er rett og slett farlig. Det er selvdiagnostisering gjennom internett også. Vanlige småplager kan ikke unngås. De store må helsevesenet hjelpe til med. Og helt vanlig mat er bra nok. Helt ufarlig. For de aller aller fleste. Til og med sunt. Og billig. Og så enkelt.