søndag 1. november 2015

SELVMORD, KALLER DE DET.



SELVMORD, KALLER  DE DET.

Enda et ungt liv er avsluttet. Kroppen er gravd ned. Blomster og godord som en avslutning. Mange som sørger. Som skulle ønske det ikke hadde skjedd, som ønsker å spørre hvorfor. Den som hadde svaret kan ikke svare.
”Valgte å forlate livet” står det ofte i dødsannonsene. Vi har vent oss til den omskrivningen og leser ”selvmord”. Vet jeg at den det gjelder har opplevd overgrep leser jeg mord. For velger man særlig fritt når man ”velger å forlate livet”? Når man ”myrder seg selv”?
Jeg ser ingen forskjell prinsipielt mellom å skyte et skudd mot en person, eller å stikke en kniv i noen eller å forgripe seg på noen. Blir utfallet at personen det ble skutt mot, stukket i, som opplevde overgrepene dør, er det mord.
Hvorfor godtar vi slike tidvis idiotiske omskrivninger? Og nikker, og snakker lavmælt om ”noe psykisk” og synes vi har skjønt noe. Eller ønsker å gi inntrykk av å ha skjønt noe. Og sier ”huff, så leit” i kor.
Overgrep er noen ganger like dødelige som skudd og knivstikk. Og da kan vi vel kalle det med sitt rette ord selv om døden inntreffer lang tid etter overgrepene. Det rette ordet er MORD. 
Det er synd at politiet ser seg ferdig med jobben sin når dødsårsaken er kategorisert som "selvmord". I rettferdighetens navn, selv om det er så altfor sent, ønsker jeg en full drapsetterforskning.