Publisitet.

Jeg hørte mange forfattere som sa noe om hvor vrient det er å få boka si anmeldt før jeg selv ga ut boka mi. De hadde rett. Det er vanskeligere enn å skrive boka, på et vis.

Mens jeg skrev, tenkte jeg fint lite på dette med publisitet. Jeg hadde egentlig bare en ting i hodet, og det var å skrive. Lage en roman som var lesverdig. Jeg skrev og skrev om, rådførte meg med andre, kjøpte konsulenthjelp og skrev om igjen, kjøpte korrekturhjelp, og holdt kontakt med trykkeriet jeg hadde blinket meg ut.

Omsider var det ikke mer jeg klarte å gjøre for å forbedre boka mi, og trykkeriet gjorde siste del av jobben. Jeg fikk en haug med bøker på døra og Forlagssentralen fikk en tilsvarende haug. Alt vel. Jeg klarte det!

Det er et halvt års tid siden nå, og jeg er tom for ideer. Hvordan får jeg solgt? Hvordan får jeg folk oppmerksomme på boka mi? Venner og kjente har kjøpt de bøkene de vil ha. Lokalavisa har laget en sak om meg og boka, et bokbad er gjennomført lokalt. Leseeksemplarer er sendt mange steder med håp om omtale, noen stands er gjennomført.

Vi er mange som ønsker å oppnå det samme, omtale. Og da blir det kanskje mye flaks om man får det til eller ikke. Jeg har fått til en omtale fra en som kaller seg bokblogger. Og den er god. Han ga boka terningkast 5-. Jeg håper jeg får til flere anmeldelser/omtaler. Men enn så lenge er det denne ene, og jeg deler den her. Ved å gå inn på bokblogger.com kan du se andre omtaler han har gitt.

Kari Hansen beklager av Liv Tove Thorgersen – Bokblogger

Hvordan du får tak i boka ser du fort i slutten av de to forrige innleggene mine her på Tenkestedet.

God lesing!

Hvorfor skrive?

 Å skrive er for meg en hobby. En av flere, men denne hobbyen tok mer og mer over for de andre etter hvert. Hvorfor det? Tja. Et svar er at det er gøy. Samtidig er det enormt frustrerende innimellom. Det er gøy å skrive når ordene detter ut av fingertuppene nesten av seg selv. Men det gjør det jo slettes ikke alltid. Så hva får skrivere til å fortsette tross frustrasjonene?

Jeg vet ikke hva som får andre til å fortsette når det ikke er gøy, men for meg er nok det viktigste svaret at jeg hadde et tema som jeg syntes var så viktig å si noe om at jeg fortsatte. Et lite kjent tema som angår så mange. Komplekse dissosiative lidelser. 

Temaet var altså bestemt, men hvordan gjør man det? Skriver en roman om det, altså. Løsningen min ble å lage en hovedperson med tilstanden, som selv ikke vet at hun har den. Denne personen setter jeg så i situasjoner hun ikke fikser etter å ha sørget for å tvangsinnlegge henne på psykiatrisk.

Og dette er det virkelig morsomme med å skrive skjønnlitteratur. Å kunne bestemme alt. Hvem som skal få være med i historien, hva som skal skje, hvordan det skjer, hva som skal vises fram, hvordan det oppfattes. Å kunne plukke fra egne erfaringer, andres historier jeg har hørt, finne på ting ut av tomme lufta der det trengtes. For før jeg begynte å skrive historien Kari Hansen beklager, fantes ikke denne Kari Hansen. Det gjorde heller ikke medpasientene hennes eller de ansatte. Ikke naboen hennes heller.

De ble virkelige av at jeg skrev om dem. Det er stort. Og forhåpentligvis vil historien leses slik at flere kan skjønne hva komplekse dissosiative lidelser er. For det var målet når jeg begynte å skrive om Kari. Å få flere til å skjønne mer. 

  

   

Tilbakemeldinger jeg får fra lesere er gode. Jeg har fått til det jeg ville. Flere skjønner mer og de som allerede vet mye om denne tilstanden kjenner den godt igjen. 

Jeg har fått høre at denne romanen bør være pensum for alle som jobber med mennesker. Ikke verst! Og det er ikke meg i mot. Da ville jeg virkelig ha fått til noe stort.

Alle tilbakemeldinger sier noe om at boka også er morsom, tross temaet. Flott, tenker jeg. Det var ikke helt meningen, men Kari ser visst like skrått på verden som jeg gjør. Heia Kari!

Slik får du tak i romanen:

- Spør etter den i en bokhandel eller på et bibliotek.

- Bestill på nettet, for eksempel her: https://www.haugenbok.no/skjonnlitteratur/romaner/kari-hansen-beklager/9788230355619

 eller her: https://www.bestselgerklubben.no/_kari-hansen-beklager-liv-tove-thorgersen-9788230355619

eller her: https://www.ark.no/boker/Liv-Tove-Thorgersen-Kari-Hansen-beklager-9788230355619

Kari Hansen beklager. Roman.

Dissosiativ identitetsforstyrrelse, som tidligere ble kalt spaltet personlighet: Hva i all verden innebærer det?

Jeg har prøvd å gi et svar i romanen Kari Hansen beklager. Det er ikke SVARET, for det er individuelt hvordan det arter seg. Men Kari kan være et eksempel, en liten inngangsport til å forstå fenomenet.

Kari Hansen er den stille og anonyme pensjonisten. Hun vet godt at hun ikke skjønner noe særlig av folk og har innrettet seg deretter. Hun lever alene og har det bra med det. At hun har en kompleks dissosiativ lidelse vet hun ikke.

Men så: En særdeles varm sommerdag borer hun hull i veggen inn til naboen, påsettes håndjern av politiet og tvangsinnlegges til observasjon på alderspsykiatrisk avdeling.

Hva skjer med den stille og forsiktige Kari når hun plutselig befinner seg blant både personale og medpasienter som bryr seg? Hvordan takler hun det når hun langsomt lærer seg hva som feiler henne? Hva skal hun gjøre med det?

Og hvorfor i all verden boret hun hull i veggen til naboen? Kari gjør jo ikke sånt!

Velkommen inn på avdelingen. Jeg har latt Kari fortelle selv.

Slik får du tak i romanen:

- Spør etter den i en bokhandel eller på et bibliotek.

- Bestill på nettet, for eksempel her: https://www.haugenbok.no/skjonnlitteratur/romaner/kari-hansen-beklager/9788230355619

 eller her: https://www.bestselgerklubben.no/_kari-hansen-beklager-liv-tove-thorgersen-9788230355619

eller her: https://www.ark.no/boker/Liv-Tove-Thorgersen-Kari-Hansen-beklager-9788230355619

Jeg håper du liker boken og ønsker deg noen gode timer i selskap med Kari Hansen.